Gå til sideinnhold
Hjem / Nyheter / Start året med orden, oversikt og godfølelse
Rådgiver Marit og kunde sitter i sofa. Marit viser noe på en iPad.

Start året med orden, oversikt og godfølelse

Føler du at pengene bare forsvinner? Er det tomt på konto før neste lønning? Med en god oversikt over kontoene og en plan for fordeling, så kan hverdagsøkonomien din bli bedre.

Vi har tips til deg for hvordan du kan få en god start på året med kontroll på kontoene.

Her er våre anbefalinger på hvilke kontoer du bør ha og hvordan de kan brukes:

Lønnskonto

På lønnskontoen får du inn lønn og du kan ha både et bankkort og faste trekk. Vi anbefaler faste trekk til regningskonto og sparekonto fra denne kontoen. Kjært barn har mange navn, lønnskonto er det samme som brukskonto, personkonto eller seniorkonto.

Hvis du har fast trekk til alle utgifter og sparing på lønningsdato, kan du enkelt følge med på hva du kan bruke uten at det går utover regninger som ikke blir betalt.

På lønnskonto og regningskonto kan du ha flere bankkort hvis du/dere har behov for det.

Regningskonto

Denne kontoen kan gi deg veldig god oversikt over alle dine faste utgifter. Gå gjennom utgiftene dine tilbake i tid og regn ut hvor mye du betaler i måneden. Alt fra boliglån, strømregning, kommunale utgifter, tv/internett, streaming, mobil og så videre. Når du har kommet frem til en sum som dekker alle dine faste utgifter, setter du opp et fast trekk som går fra lønnskonto til regningskonto på lønningsdato.

På regningskontoen kan du ha egne faste trekk, og AvtaleGiro/eFaktura. Vi anbefaler dette for å unngå fakturagebyr, samt automatisering i hverdagen. Du slipper å tenke på at regningene skal betales – det skjer av seg selv på forfallsdato.

En regningskonto er et godt verktøy ved felles/delvis felles økonomi. Hver part kan sette inn avtalt beløp og regningene blir betalt av seg selv.
På både regningskonto og lønnskonto er det mulig å ha flere bankkort.

Les mer om regningskonto og opprett her.

Bufferkonto

Dette er det viktigste grepet du kan gjøre for å ha et godt forhold til egen økonomi. Bufferkontoen hjelper deg når de plutselige og kjedelige uhellene skjer. Vaskemaskinen ryker, bilen må på service og du trenger ny PC. Da er det godt å vite at du har en buffer, slik at det ikke tar knekken på hverdagsøkonomien din.

Med vår bufferkonto får du ekstra god rente: 2,95% (3,25% f.o.m. 04.03)

Vi anbefaler at bufferkontoen tilsvarer en til tre månedslønner. Det skal være nok til å dekke normale uhell.
Det kan være vanskelig å spare opp en så stor sum på kort tid. Prioriter bufferkontoen og sett av alt du kan, frem til du har kommet til ønsket beløp. Deretter kan du sette opp et fast trekk på noen hundrelapper i måneden, slik at du slipper å dekke inn store summer etter du har brukt litt av bufferen.

Bufferkontoen hjelper deg når du plutselig trenger litt mer penger enn normalt. Da kan du betale vaskemaskin eller service uten å måtte ty til dyre kredittkort eller forbrukslån.

Les mer og opprett bufferkonto her.

Sparekontoene

Du kan ha så mange sparekontoer du vil. For eksempel en konto til ferie, en til bursdager og jul, en eller flere til barna. Dette bestemmer du selv. Du kan opprette sparekontoene i nettbanken, gi dem egne navn og lage faste trekk etter behov. I nettbanken kan du opprette inntil 5 sparekontoer selv. Har du behov for flere, skriv til oss fra nettbanken – så ordner vi det for deg.

En vanlig sparekonto har ingen uttaksbegrensinger, men hvis du vet at pengene skal stå ubrukt lenge, kan det være lurt med en fastrentekonto. Da binder du pengene for en periode, mot at du får bedre rente. Du kan binde pengene i 31 dager, 3 måneder eller 1 år.

Les om de forskjellige sparekontoene her.

Hvor mye er normalt å bruke på mat?

Eller hva bruker folk i min situasjon på klær i måneden? Dette er noe vi alle kan lure på i blant. Hvis du ønsker å se et budsjett som er sammenlignbart med andre i samme situasjon som deg, kan du sjekke ut referansebudsjettet til SIFO. Her legger du inn enkle opplysninger som hvor mange dere er i husstanden, alder, antall biler og inntekt, og så får du et budsjett som kan sammenlignes med ditt forbruk . Det er forskere hos SIFO SIFOSIFO står for Statens institutt for forbruksforskning, og det refererer også til Statistisk sentralbyrås inntekts- og forbruksundersøkelse i Norge. som står bak budsjettet. Tallene oppdateres jevnlig.
Husk at disse tallene gjelder kun forbruk, ikke andre utgifter som for eksempel boliglån, strøm, ferie. Forskerne har også valgt å holde utgifter til tobakk og alkohol utenfor – så hvis du bruker dette må du legge det til selv.

Janne Kristin Hansen

Vil du snakke med oss om dette? Vi er klare for å hjelpe deg.

Gi oss tilbakemelding