Ildsjelprisvinner 2018 «Betty»

Hun er den første som kommer og den siste som går. Beth Karin Ferkingstad Nilsen, eller bare Betty, blir beskrevet som en ekte ildsjel i Åkra IL.

Ildsjelprisen har siden 2010 blitt delt ut av Skudenes & Aakra Sparebank for å hedre personer som gjør en god jobb for fellesskapet og lokalsamfunnet. Hensikten med prisen er å løfte frem hverdagsheltene som ikke alltid er like synlige.

Jeg vet ikke helt hva jeg skal si. Jeg er ganske sjokkert egentlig, for det er så mange andre som gjør like mye som meg. Det er kjekt å vite at arbeidet jeg legger ned i idrettslaget blir satt pris på, men jeg hadde ikke forventet dette, sier hun beskjedent.

Selv ble hun aktiv i Åkra idrettslag da hun startet å spille håndball som tiåring. Da hun var 16 år gammel, pådro hun seg en korsbåndskade som gjorde at håndballen ble lagt på hylla. Hun var på det tidspunktet også aktiv som trener, noe hun fortsatt holder på med i dag. Hun er også med og arrangerer «Me spele isamen» som er et fotballtilbud for barn fra fem år og opp til sjuende klasse.

– I dag trener jeg to håndballag og et fotballag. Jeg sitter også i håndballstyret og har blant annet ansvar for sportslig utvalg senior og bestilling av klær og utstyr. I tillegg sitter jeg i sekretariatet og er dommer.

– Hvor mange timer bruker du her?

– Jeg er her alle dager utenom onsdager. Det går mange timer, men det er jo kjekt.

– Folk mener du er mer i Åkrahallen enn hjemme?

– Det stemmer sikkert det, ler hun.

Stå-på-vilje

I nominasjonene beskrives Betty som en engasjert dame som har stålkontroll på det meste. Hun har en beundringsverdig stå-på-vilje til tross for sitt handikapp. Dette har aldri hindret henne i å være aktiv.

– Jeg mangler store deler av den ene armen. Jeg ble født sånn. Jeg hadde en protese en gang, men den var bare i veien.

– Hender det at folk blir overrasket når de ser deg spille?

– Ikke nå lenger, men da jeg spilte håndball husker jeg at folk ikke turte å være borti meg. De var redde jeg skulle få vondt. Men når de så at jeg ikke brydde meg selv, ble det andre boller.

– For meg er det ingen hindring. Jeg kan ta imot med armen. Det blir mer som en støtte. Dersom jeg skulle trenge hjelp på grunn av handikappet, så stiller alle opp.

God mentor

Betty beskrives også som en populær trener. Hun fungerer som en god mentor og en god venn for ungdommene i idrettslaget. Og det er nettopp barna og ungdommene som er drivkraften.

– Det handler om å være der for dem. Når det gjelder de eldste (16 og 17-åringene), så er det fantastisk å se utviklingen deres. Du følger dem ikke bare på trening, men også i dagliglivet. Jeg har vært en del av livet deres siden de var ni år gamle, og det har vært et privilegium å følge dem. De er helt fantastiske. Du føler du har gjort noe rett når du møter ungdommene på butikken og de roper etter deg og kommer løpende for å gi deg en klem.

– Jeg har stor glede av å se hvor kjekt de har det og at de faktisk har et sted å gå til. Det er lett å falle utenfor i den alderen. Det er jo ungene våre jeg gjør dette for. Ikke bare mine, men alle i lokalmiljøet. Det er kjekt å kunne gjøre noe for andre. Jo mer engasjerte og aktive foreldre vi har jo lengre holder vi på barn og unge i idretten.

Hun benytter anledningen til å skryte av dugnadsånden i idrettslaget.

– Vi har et godt miljø i Åkra IL, og det er et fantastisk inkluderende idrettslag. Jeg føler vi er som en stor familie. Jeg kan jo snakke mest for håndballen, men jeg føler alle stiller opp når det er behov for det. Hver helg er det kamper, og da har hvert lag sin helg de har ansvar for. Da kan det for eksempel være oppgaver som å bake, kiosksalg, låse opp hallen, rydde og låse hallen etter siste kamp eller å være tilsynsvakt. Dugnadsånden er fantastisk, og uten denne dugnadsånden hadde det ikke gått.