Årets Ildsjel 2015 er Sigmund Johannes Salamonsen
Tirsdag kveld ble 83 år gamle Sigmund Salamonsen hedret for sin innsats for sjakkmiljøet i Karmøy da han ble tildelt årets ildsjelpris fra Skudenes & Aakra Sparebank og Karmøynytt.
På statuetten er inngravert:
Din innsats er lagt merke til.
Ditt engasjement er verdsatt.
Takk for at du brenner.
Takk for ditt bidrag til vår hverdag.
Prisen er på 25.000 kroner og en statuett som synlig bevis på innsatsen som er lagt ned i sjakkmiljøet gjennom flere tiår.
– Jeg føler meg en smule kry, sa Salamonsen til Karmøynytt da det ble klart at han var kåret til vinner av årets pris.
Fortsatt aktiv
83-åringen er fortsatt dommer både på nasjonalt og internasjonalt nivå og er sertifisert på sjakkens høyeste nivå. Lokalt er han muligens mest kjent for å være pådriver for at Sevland Sjakklubb ble startet i 1974. Siden den gang har han sørget for at unge talenter har fått muligheten til å blomstre som sjakkspillere og for å ha lagt grunnlaget for at barn, ungdom og voksne fortsatt har tilbud om sjakkundervisning og klubbkvelder på Karmøy kulturhus.
Godt tilbud
– Jeg har hørt mye om deg. Veldig hyggelig å få treffe på deg, sier en av sjakkmødrene som er til stede under en onsdagstrening i toppetasjen på kulturhuset på Åkra.
På rekke og rad sitter barn og unge i dyp konsentrasjon for å sikre seg best mulig trekk mot motstanderen. Salamonsen følger barna og liker det han ser under visitten.
– Det er godt å se at tilbudet fremdeles er like godt, sier han smiler.
For noen år siden flyttet han fra Sevland til Sveio og siden den gang har det gått mest i dømming i inn og utland, alltid som representant for Sevland Sjakklubb.
– Selv om jeg ikke har vært så aktiv innad i klubben de siste årene, så er det ingen som har representert Sevland Sjakklubb og Karmøy så mye som meg, sier han.
Begynte på sykehus
Selv begynte han ikke aktivt med sjakk før han var fylt 36 år. Et lengre opphold på Haukeland sykehus gjorde at han sammen med andre pasienter brukte sjakk til å fordrive tiden med, noe som bar frukter. Vel hjemme på Sevland igjen lærte han sine egne barn å spille sjakk før de ble oppsøkt av flere unger som ville lære om spillet.
– Våren 1969 var det flere barn på Sevland som ville lære å spille sjakk. Dette førte til at vi etter skoletid satt på trappa hos oss og spilte. Året etter var det noen som mente at vi måtte danne en sjakklubb. Jeg tok da kontakt med Sevland skole og fikk avtale om å bruke et klasserom til dette en gang i uken, minnes han.
Sjakk-høvding
Siden tidlig på 70-tallet gikk det slag i slag både for klubben og for pådriveren selv. Et av vervene han påtok seg var som ungdomskonsulent i Norges Sjakkforbund avdeling Rogaland. Noe av det som ble lagt merke til nasjonalt, var da han i 1988 utarbeidet turneringen, Barnas Grand Prix (BGP), som senere har fått æren for at landet vårt har fostret stjernespillere på løpende bånd.
– Han er en forbilledlig BGP-høvding som både styrekollegaer, barna og deres foreldre har fått dyp respekt for, skrev leder i Norges Sjakkforbunds Ungdom, Kai Ingolf Johannesen i en hyllest til Salomonsen.
Hovedpersonen selv er også stolt over hvilke resultater denne satsingen har ført med seg her i landet.
– Barnas Grand Prix er vel det som har gitt de virkelig store resultatene. Det ga mulighet til å drive konkurransesjakk uansett hvor du var i landet. Medlemstallet i Norges Sjakkforbunds Ungdom gikk til værs på kort tid, forteller Salamonsen.
Bygger fra bunn
For sjakk-læremesteren har det vært langt viktigere å bygge et godt miljø enn å sikre seg gode resultater. Der har filosofien vært klinkende klar fra dag én.
– Dersom vi får til en god bredde vil toppene komme etter hvert. Jeg har alltid og fremdeles ment at glemmer vi grasrota, ja da blir det tynt på toppene også, fastslår han.
– Hvor god var du egentlig selv i sjakk?
– Det har jeg lurt på selv også, sier han og ler godt.
– Jeg var nok ikke kjempegod. Men jeg var nok en god trener og jeg vet at jeg har en høy stjerne innenfor dommermiljøet.
– Som 83-åringen er du fremdeles aktiv som dommer. Er det ikke noe som heter pensjonsalder i sjakkens verden?
– Nei, men de fleste pleier å gi seg når de nærmer seg 70-tallet. Jeg fikk tilbud om å dømme i landsturneringen i fjor sommer. Da spurte jeg om de ikke hadde sett dåpsattesten min. De hadde de, og jeg fikk vite at det var et ønske fra ansvarlig arrangør og ansvarlig hoveddommer å ha meg med, noe jeg takket ja til.
Mange utmerkelser
Han har fortsatt ikke noen planer om å legge sjakkbrettet eller dommerkarrieren på hylla og er tydelig stolt over miljøet han har vært en del av store deler av livet. Gjennom årenes løp er han tildelt utmerkelser som blant annet; Hedersdiplom og æresmedlem i Norges sjakkforbunds Ungdom, Gullmerke og æresmedlem i Norges Sjakkforbund, Karmøy kulturpris i 1989, Æresmedlem i Sevland Sjakklubb og nå årets ildsjel i Karmøy.
Av: Øystein Merkesvik, Karmøynytt
