Månedskommentar for august

I begynnelsen av august opplevde vi betydelig markedsvolatilitet. Svake tall fra det amerikanske arbeidsmarkedet signaliserte en mulig resesjon, og den såkalte «carry trade» skapte bekymring blant fondsforvaltere verden over.

«Carry trade» – her med japanske yen – innebærer at man låner penger i Japan til lav rente for å investere i enten japanske aksjer eller «Magnificent-7»-aksjene i USA. En del av strategien er å unngå valutasikring, men dette medfører både høy markedsrisiko og valutarisiko.

Den japanske Nikkei-børsen falt over 12 % mandag 5. august, og yenen styrket seg kraftig da mange forsøkte å avvikle sine «carry trades». Det så ut til å være starten på en lengre periode med markedsuro, men den japanske børsen hentet seg raskt inn igjen, noe også de fleste internasjonale børser gjorde. Oslo Børs, som også falt markant i starten av august, hentet seg inn igjen, men avsluttet måneden ned 1,4 % (OSEBX).

Juli var preget av mange begivenheter, mens august, til tross for en urolig start, har vært noe roligere. Likevel er det flere makroøkonomiske forhold som skaper bekymring. Arbeidsmarkedet i USA har svekket seg betydelig, samtidig som de oppsparte midlene fra pandemien nærmer seg slutten. Norske og amerikanske husholdninger bruker nå en stor del av inntektene på renteutgifter. En fordel for amerikanske og europeiske husholdninger er imidlertid at rentekutt er ventet allerede denne måneden: 18. september forventes det et kutt på 25 basispunkter fra FED, som vil senke «Fed Funds»-renten fra 5,5 % til 5,25 %. Også ECB antas å kutte styringsrentene sine med tilsvarende den 12. september. I Norge derimot, mener Norges Bank at vi må vente til 2025 før rentekuttene kommer, selv om markedet spekulerer i at vi kan få et kutt allerede til jul. Spørsmålet er om det er ønskelig, ettersom det vil kreve en betydelig svekkelse av økonomien.

Vi lever i en tid preget av ulikhet

Pandemiens kostnader, som nedstengninger og tap av arbeidsplasser, rammet hardest et mindretall, og nå er det igjen enkelte husholdninger som bærer den tyngste byrden av både renteøkningene og den såkalte «cost of living»-krisen. Dette gjelder spesielt barnefamilier og andre husholdninger med høy gjeld og små økonomiske marginer. Samtidig er det mange som drar fordel av oppgangen i aksje- og boligmarkedene, eller av høyere innskuddsrenter i banken. For de fleste norske husholdninger har det også hjulpet at lønnsveksten har tatt seg opp, samtidig som inflasjonen har avtatt, og arbeidsmarkedet forblir stramt. Arbeidsledigheten i Norge, ifølge NAV, har steget fra 1,6 % på sitt laveste i 2022 til 2,0 % i dag – fortsatt svært lavt. Til sammenligning har ledigheten i Sverige økt fra 6,8 % til 8,6 % i samme periode, en oppgang på nesten 4 prosentpoeng siden før pandemien.

En svakere krone har bidratt til å holde sysselsettingen i Norge oppe

Reiselivsnæringen og eksportindustrien går godt, og eksportinntektene ligger fortsatt godt over nivåene før 2020-tallet. Samtidig innebærer en svekket krone at andre land kan tilby mer konkurransedyktige vilkår for arbeidskraft, og både lønnsvekst, sysselsetting og aktivitet har økt betydelig i land som Polen. På sikt kan dette gjøre det vanskeligere å tiltrekke seg gjestearbeidere fra Øst-Europa til Norge, noe som kan føre til høyere lønnsvekst og tap av konkurranseevne her hjemme. Kanskje er det dette Norges Bank tar i betraktning når de er forsiktige med å «love» rentekutt.

Petter Slyngstadli, Analysesjef Norne Securities