Månedskommentar april
April er ofte en av de månedene i året som gir best avkastning i aksjemarkedene, men denne april-måneden ble preget av børs-, inflasjon og renteuro. Rentene fortsetter å stige kraftig, og etter at rentekurven «inverterte» i USA 1. april, har det vært søkelys på om FED vil agere hurtig for å dempe prisveksten og kanskje risikere en resesjon.
Sterke makrotall fra USA
Den lange renten i USA (10-åringen) har steget fra 1,72% tidlig i mars til like oppunder 3% i begynnelsen av mai. Bakgrunnen er fortsatt relativt sterke makrotall fra USA, men samtidig også en inflasjon som det ser ut som man har mistet kontrollen på. I mars ble prisstigningen i USA enda litt høyere enn ventet, og årsveksten i konsumentprisene er nå 8,5%, mens prisene eks. mat og energi har vokst med 6,5% siste år. Denne uken har Federal Reserve sitt rentemøte, og det er ventet at man vil sette opp renten med hele 50 basispunkt, og tegne et bilde med hyppige og mange renteøkninger fremover, for å få inflasjonen under kontroll.
I Europa ser vi også at prisveksten er svært høy, i Tyskland over 7%, i Spania ikke langt unna 10% vekst i konsumentprisene siste år. (Norge har til sammenligning moderat prisvekst, kjerneprisene vokste med 2,1% i mars!) Samtidig ser vi faktisk at naturgassprisene i Europa modererer seg, og de er nå tilbake på nivåene fra i fjor sommer. Lagrene har blitt bygget opp igjen, og dersom solen og vinden står oss bi, kan det være at vi unngår de toppene vi har sett i naturgassprisen denne vinteren, neste vinter.
9. mai – vil Putin fremstå som fredsdue eller brutal krigshisser?
For Ukraina-krigen er fortsatt langt unna en løsning. Russland har gått på en serie ydmykende nederlag, og synes å respondere med enda mer hensynsløshet mot ukrainske byer og sivilbefolkning. Mange knyter spenning opp mot den 9. mai, som er datoen da Russland viser frem sin «militære overmakt», for å feire seieren mot Nazi-Tyskland for 77 år siden. Det er vanskelig for russerne å feire «mission accomplished» i Ukraina, og da er det mange som venter en mulig eskalering av konflikten. Samtidig er det mye bekymringer i dagens finansmarked. Vi venter mer moderate inflasjonstall fremover, og man kan heller ikke underslå muligheten for at russerne tar konsekvensen av de feilvurdering de har gjort, og gjør retrett: Politisk og militært, med eller uten Vladimir Putin ved roret. I Kina har man omfattende problemer med Covid-pandemien, Shanghai har sett brede nedstengninger, mens man drøyer med disse i Beijing. Dette rammer havnene i Kina, og vi ser omfattende kø-problematikk, noe som kommer til å påvirke prisutviklingen på importerte varer og komponenter fra Kina fremover.
Vi er heldig i Norge
I Norge er konsekvensene av Ukrainia-krigen foreløpig ekstremt høye eksporttall. Eksportinntektene til den norske økonomien har økt fra 50 mrd. NOK i april 2020 til 226 mrd. NOK i mars i år. Naturgass står for vel halvparten, 115 mrd, og nye 60 mrd. kommer fra olje. Samtidig setter både laks- og fiskeeksporten nye rekorder, og naturligvis også elektrisk strøm. IMF og andre prognosemakere, har stort sett nedjustert vekstestimatene for verdensøkonomien og de fleste land, men tar opp estimatene for råvareeksportører, som Norge.
Veksttallene fra USA for 1. kvartal var skuffende, BNP falt med 1,4%, mens det var ventet en oppgang på 1%. Mye av dette skyldes lager og nettoeksport (større handelsbalanseunderskudd), privat konsum var svakere enn ventet, men likevel med en betydelig vekst. Men det er kanskje verdt å minne om at de fleste vestlige land har stimulert veldig sterkt ved hjelp av finanspolitikken gjennom pandemien, og disse stimulansene skal trekkes tilbake, dermed blir offentlig forbruk en permanent negativ faktor for BNP-veksten i mange land fremover. Ikke alle er like heldige som Norge!