Månedskommentar mai
Mai ble en ny, god måned i aksjemarkedet, med en oppgang på 3,4% for Oslo Børs. Europa var tilsvarende sterk, mens Vekstmarkedene og USA var opp noe mindre. Den norske kronen falt imidlertid svakt tilbake, og avkastningen i globale aksjer i NOK ble over 2%.
Med pandemien på vikende front er alle øyne rettet mot effektene av gjenåpning: Hvor raskt vil økonomiene komme tilbake og risikerer vi at inflasjonen tar av? USA og Storbritannia er først ut av startblokkene – disse landene har vaksinert en veldig stor del av befolkningen – og gjør betydelig lettelser på koronarestriksjonene. Tall fra særlig USA er dermed gjenstand for betydelig interesse, særlig signalene fra arbeidsmarkedet og prisutviklingen.
Tidlig i mai fikk vi sysselsettingstallene for april, «non farm payrolls». Disse viste en overraskende lav vekst i sysselsettingen, kun 266 000 nye jobber mot 1 million ventet! Samtidig ble veksten i måneden før nedrevidert med 200 000. Dette var veldig overraskende, men også beroligende i forhold til utsiktene til en rask «overheting» av økonomien. Inflasjonstallene kom nemlig en uke etterpå, og de viste en prisvekst på 0,8-0,9% i måneden. Prisene hadde dermed vokst med 4,2% fra april året før, og 3,2% eks. mat og energi. Dette var betydelig mer enn ventet! Som et resultat av dette er realrenten (renten minus prisveksten) kraftig negativ, ikke bare i Norge og Europa, men også i USA. I USA er den nå ca. -3%, og dette er et nivå vi knapt har sett tidligere. Den påfølgende diskusjonen har dreid seg mye om at denne oppgangen i inflasjon kan være midlertidig, og at den høye årsveksten også skyldes et veldig fall i prisene i mars, april og mai i fjor. Markedet synes å mene dette, for vi ser ingen økning i markedsrentene, de lange amerikanske tiårs rentene er fortsatt på ca. 1,6%, 15 basispunkter under nivået fra mars i år.
Noe av svaret får vi tidlig i mai, med sysselsettingstall, samt litt senere i måneden, med nye pristall. Selv om vi ser kraftige utslag i enkelte priser her i Norge, er faktisk prisveksten fortsatt moderat. I april falt norske konsumentpriser overraskende med 0,3%, og årsveksten er kun 3%. Likevel venter mange, også SSB, at Norges Bank vil være den første sentralbanken som setter opp rentene. Norsk økonomi står også fremfor en sterk økonomisk gjenhenting: Optimismen er stor, og bla. høye råvarepriser hjelper norsk økonomi. Tall viser at sentralbankene har fortsatt med sine kvantitative lettelsesprogram, og sentralbankbalansene øker videre. Det første skrittet for sentralbankene er gjerne å «snakke om når de vil snakke om» å trappe ned de kvantitative lettelser, dvs. indikerer når de vil vurdere å skalere tilbake disse. Dette er et veldig viktig signal, fordi sentralbankenes tilførsel av likviditet har vært veldig viktig for finansmarkedene gjennom pandemien. Samtidig har likviditetstilførselen vært så sterk at vi ser uheldige og fundamentalt destabiliserende effekter i finansmarkedene: Grønne aksjers enorme oppgang gjennom det siste året, kryptovaluta, fullstendige irrasjonelle bevegelser i aksjer som Gamestop og i det siste: AMC. Med en realrenten på -3% vil investorene tvinges til å ta risiko, kanskje mer risiko enn de var komfortable med…