Gå til sideinnhold
aksjemarked analyse

Månedskommentar august

Børsene falt i august, men det norske markeder falt kun med cirka en halv prosent. Internasjonalt var det verre, både den amerikanske og europeiske børser falt 4-5%. Best gikk de i fremvoksende markeder, der børsen var opp en halv prosent (i USD).

Det er energi- og strømprisene som forsetter å sette agendaen, i alle fall fra et norsk og europeisk perspektiv. Strømprisene har satt nye rekorder i Sør-Norge, noe som jo er oppsiktsvekkende, da august er vanligvis en lavsesong for strømbruk og -etterspørsel. I Europa har naturgassprisene steget videre, og Putins siste grep om å stenge Nord Stream-rørledningen «på ubestemt tid», har gitt en vanskelig inngang på september og høsten.

Renteøkning

Men løpske strøm og energipriser redder oss nok ikke for renteøkninger, selv om de jo virker som en renteøkning: De drar inn kjøpekraft fra husholdninger og bedrifter, og rammer etterspørsel etter andre produkter. Pengemarkedsrentene her hjemme har steget veldig kraftig over sommeren, og den rentetoppen som Norges Bank indikerte i juni er nok skjøvet både opp og ut i tid. Vi vil nok se at foliorenten i Norge settes opp mot 3%, og det er usikkert hvorvidt vi får rentekutt i 2023. Grunnen er todelt: Inflasjonen har overrasket på oppsiden, og arbeidsmarkedet er fortsatt svært stramt. Dette gjelder også for den amerikanske økonomien, der man på en måned har sett at forventningene til rentetoppen (FED-funds) har økt fra 3,4% til 3,9%, og at der man nå ved årsslutt 2023 tror styringsrenten vil være 3,5% og ikke 2,6%, som var forventningen tidlig i august.

I USA er arbeidsmarkedet nok en hovedbekymring for Federal Reserve-sjefen. Det er fortsatt svært mange ledige jobber i USA (over 11 million!), og selv om arbeidsledigheten er litt opp i august, fra 3,5 til 3,7%, skapte den amerikanske økonomien over 300 000 jobber i august. Lønnspresset er svært omfattende, og inflasjonen har også her overrasket på oppsiden. Samtidig er det relativt mange indikatorer fra USA og verden ellers som peker på at prispresset på kort sikt er i ferd med å dempes.

I Europa er også inflasjonen høyrer enn ventet.

Samtidig er dette en dramatisk tid for mange europeiske husholdninger. Mange vil knapt ha midler til å dekke lys, varme og gassregninger, og vi snakker nok om en nødsituasjon for mange. Det blir spennende å se hva europeiske styresmakter greier å trekke opp av hatten for å kontre Putins «energikrig», både energirasjonering, makspriser og andre grep er nok på bordet.

Men når husholdningenes kjøpekraft og mange bedrifters marginer spises opp av både høyere renter og energipriser, greier vi å unngå en resesjon? Det er dessverre tvilsomt, men det er – særlig her i landet – også de som lever godt med dagens energiprisregime. Mange selskaper på Oslo Børs tjener veldig godt, og mange bedrifter har energikostnader som en mindre andel av sine kostnader. Bedriftenes inntjening, både her hjemme og i USA og Europa, viser foreløpig liten effekt av høyere inputpriser, og så lenge nominelt BNP vokser sterkt, og arbeidsmarkedet fortsatt er stramt, kan resesjonen fortsatt være en stund unna.

Men – som vi har sagt før:

Det er ikke tidspunktet å være modig på. «Never fight the FED» er et av de klassiske «jungelordene» i finansmarkedene, og i dag må sentralbankene agere kraftig for å stagge pris- og lønnsveksten. Og det bruker å bety et kraftig fall i aktiviteten.

Av Petter Slyngstadli, Analysesjef Norne Securities.